Ikke bare lærere. Jeg har ofte hørt folk si sånne ting som "Uff, på facebook er det jo bare søppel. Der kan de legge ut så mye dritt de vil".
Ja, man kan legge ut hva man vil, men det er jo du selv som velger hva du vil legge ut, hva du vil lese, hva du vil svare på, hva du vil bry deg om i det hele tatt, og hva du vil ignorere. Søppel inn, søppel ut. Gull inn, gull ut.Jeg bruker Facebook både til kommunikasjon med mange folk jeg ellers ikke ville klare å holde kontakt med, og til å støtte og promotere saker og synspunkter jeg støtter. Diskutere med andre. Dele sanger, bilder, filmsnutter, tekster, opplevelser av alle slag. Og jeg får massevis tilbake. Det beriker mitt liv, min ånd.
Det er bare folk som IKKE er på Facebook selv som sier sånt. Og de legger til: Nei, det skal jeg holde meg langt unna!
Jaja. Man kan jo flytte langt inn i villmarka eller ut på en øde øy og leve som eremitt også, hvis man vil. Men det jeg ikke kan begripe er hvorfor nettopp LÆRERE er en gruppe mennesker som i stor grad ønsker å stenge informasjonssamfunnet ute, og ganske særlig blokkere det for elevene. Det klarer de jo ikke likevel. Elevene er der. Og da er det min mening at lærerne også bør være der. Undervisning handler mye om kommunikasjon, gjør det ikke? Og lærere skal vel helst utdanne folk for framtida, ikke for fortida-?
Av og til føler jeg meg virkelig et hestehode foran, i alle fall i forhold til jevnaldrende, men oftere føler jeg på hvor lite jeg egentlig kan, hvor mye det er å lære. Det er ikke alltid så lett, men det er jo like fantastisk hver eneste gang, å erobre et nytt felt, et nytt tankesett, en ny teknikk, et nytt verktøy! Den dagen man slutter å prøve å bli bedre, begynner man å bli dårligere, har en vis person sagt. Den dagen vi tror vi kan alt, kan vi ingenting, sier jeg.
