Hva gjør man en lørdag ettermiddag på Gran Canaria? Ligger på stranda? Tar en øl eller fem? En café con leche i skyggen av en parasoll? Eller en drink MED parasoll, på bassengkanten?
Mange gjør sånt. Alle turistene, selvsagt. Turismen er øyenes viktigste næringsvei, en sårbar monokultur, derfor står folk på i alle butikker, hoteller, barer, restauranter, busser og taxier, helg som hverdag. Arbeidsledigheten er skyhøy og en jobb innen turistnæringen er det mest lukrative man kan få. Noen abuelos har fri og tar med barnebarna på stranda. Hele lørdagen.
Men når lørdagen heter 15. oktober går det an å gjøre noe helt annet. Dra inn til Las Palmas og gå i demo sammen med Los indignados. En grasrotbevegelse som startet 15. mai på plassen foran Puerta del Sol i Madrid. Studenter og pensjonister, arbeidsløse og de som såvidt greier seg med enkeltmannsbedrifter og korttidsjobber. Nå er det nok. De vil ikke betale for finansakrobatenes krumspring. No dejamos a los baqueros gobernar el mundo. De vil ikke lenger tillate at de store selskapene og bankene hjelper hverandre ut av knipa og beriker seg selv. De er lei av all korrupsjonen. De vil ikke flyte videre med strømmen som døde fisker og la kapitalen holde på. Solo los peces muertos siguen la corriente. Det er gratis å tenke, selv om det er normalt å la være. ¿Piensas, o eres normal? Jeg tenker, altså bråker jeg. Pienso, luego molesto. For når de politiske og økonomiske elitene samarbeider slik de gjør, er det ikke demokrati. Lo llaman democracia, no lo es. Når de som er nederst rører på seg, faller de som er på toppen. Si los de abajo se mueven, los de arriba se caen.
Disse parolene, og mange flere, var å se i Las Palmas gater lørdag 15. oktober. Og tilsvarende i 80 spanske byer, dessuten i 951 byer i Europa, USA, Latin-Amerika, Asia og Australia. De fleste steder gikk det rolig for seg. Vi går langsomt, for vi skal gå langt. Vamos lentos, porque vamos lejos. Vi lever midt i en langsom revolusjon. Et virkelig folkeopprør. Som den arabiske våren. Uten politiske eller religiøse kuppmakere. Indignasjonen fra Puerta del Sol smitter til resten av planeten. Med dette kan vi se slutten på kapitalismen. El mundo puede cambiar, pero no va a cambiar solo. Verden kan forandres, men den forandres ikke av seg selv. Innta gata! ¡Toma la calle!
