Paradis -
parados
Sitter i solnedgang
seig av solkrem
sand i håret
atlanterhavshorisont
blomstrende hibiscus
bougainvillae pelargonia
lobelia magnolia
roser aloe vera
Paradisiske tilstander. På min
balkong, i min lille to-og-et-halvt-roms helt nede ved bystranda i
den lille fiskerbyen som er blitt norsk turistby om vinteren. Nå er
det sommer, lokalbefolkningen rår grunnen igjen. Sitter på
fortauskafeen eller på fortauet, spaserer i gaten og skvetter til
side når bil-eller mopedførere tuter på dem, prater – nei roper
– uavlatelig i gemyttelig samroping, for å overdøve trafikkstøy
og bølgeslag. De har kraftige røster, som gjerne blir grove og
skrikende med alderen. Vennlige og blide, også mot oss utlendinger
som viste seg å ikke være turister likevel, men rett og slett blir
boende.
Rett nedenfor balkongen min er det
lille rare hjørnehuset til Aito og Amalia. På utebenken av gule
fliser murt på husveggen sitter det alltid noen flere enn dem selv.
Ofte de samme, men også skiftende. Naboer, barn og barnebarn og
andre slektninger og venner. De prater om alt. Mest om hvem som sa
hva, hvem som har fått barn, hva barnebarna gjorde i går, eller
hvordan fotballkampen gikk – men den siste tiden har andre temaer
dukket opp. Jeg hører ord som /parado/ /reforma/ /sin trabajo/
/sueldo/ /no cobra nada/ (oppsagt-reform-arbeidsløs-lønn-tjener
ingenting). Det er ikke paradisisk for de som er født og oppvokst
her. Enn så lenge kan de som jobber innen turistnæringen føle seg
noenlunde trygge, men regjeringen Rajoys arbeidsreform merkes. Det er
nesten umulig å få fast arbeid, korttidskontrakter kan sies opp på
kort varsel, kompensasjonen er lik null. 32% av Kanariøyenes
befolkning er nå uten arbeid. 39% av barna lever under
fattigdomsgrensen. Utdannelse hjelper heller ikke. Studentene kaller
seg /los pre-parados/ (ordspill /de forberedte/før-arbeidsløse/).
Stillinger inndras i det offentlige helsevesenet og skolesektoren,
lærerne får flere elever i klassene, flere timer og lavere lønn.
På en gang. Pensjonister som tidligere hadde gratis legemidler må
nå betale. De som har en liten pensjon må gjerne hjelpe barn og
barnebarn å klare seg i det daglige.
Den store drømmen er å lære engelsk,
tysk og norsk, og reise nordover for å finne en jobb innen EU.
Og Spanias bankvesen har fått 100 000
millioner euro av EU for å redde seg ut av krisa.
Lillibeth Lunde
norsklærer, Colegio Noruego, Gran
Canaria
