Halloween
Gresskarsuppe er godt. Ristede gresskarkjerner også. Jeg bruker maten i de store gresskarene når jeg har laget skumle fjes med skarpe tenner og skjeve øyne, som lyser illevarslende gult gjennom det oransje skallet med telys inni. Et signal til alle de små heksene, monstrene og spøkelsene som våger seg ut i høstmørket med frydefull skrekk: Her går det an å ringe på, lespe «knask eller knep» og få noe søtt. Tilsvarende julebukkene, som har gått av mote, muligens fordi ungene er så stappfulle av alskens godter fra før i jula.
Jeg begriper ikke at så mange ergrer seg over halloween. Den
er en mulighet for ungene til å gjøre noe spennende ved inngangen til den
gråeste og kjedeligste måneden i året. Kommers, sier folk. Jula er verre, mener
jeg. Glitter og fjas og nisser og engler i butikkene fra begynnelsen av
oktober. «Hva er trendy i år?». Fullstendig idiotisk. Julebordene har holdt på
i over en måned, man er forspist og fordrukken og lei av jula lenge før den
ringes inn. Snakk om kommers.
I Mexico feires «De dødes dag» i månedsskiftet
oktober/november. Folk tar med mat og drikke på kirkegården, tenner lys og har
fest der, skåler på grava til sine kjære så de får være med, sender mange gode
tanker til sine avdøde slektninger og venner. En miks av hedenske og katolske
ritualer, som julefeiringen.Jeg er barnslig. Sist torsdag var jeg heks her på mi lille øy utenfor Afrika. Men jeg manglet en skikkelig sopelime å fly med. Det var kjedelig å labbe gatelangs og lete etter en halloweenfest som viste seg å være over. Men moro var det lell. Voksne innfødte vinket og lo, ungene skvatt, norske turister skreik "Ågud!", og de måpende fjesene til ungdomsflokken på restauranten midt i hovedgata var et syn for guder.
Den søteste var ei lita marokko/kanarijente borte i parken, med glitrende heksekjole, ånkli sopelime og hatt, hun løp bort til mamma og ropte at der er det ei EKTE heks! Etter hvert våget hun seg bort til meg og vi hadde en god heks-til-heks-prat. Så løp hun til mamma'n igjen og hentet den lange heksenesa si, tok den på, løp bort til meg og sa at se, nå er JEG ei ekte heks! Og da jeg sa: "Ay, jeg glemte nesa mi ... da er jo alt ødelagt!", sa hun: "Du kan få min!"
Gresskarsuppa gikk heden. Massen hadde gjæret i løpet av natta, og kjernene hadde spirt. Her var selv grønnsakene «living deads».
Lillibeth Lunde
Norskkanarier