Sukkeladedudl då sa dudl då
På T-skjorta mi står det «Strunkeveko». Ikke mange i urbane
strøk vet hva det er. Barn og ungdom har mange tilbud om sommeren. Det meste
koster penger. Mange penger. Fornøyelsesparker og badeland. Diverse sommerleirer.
Alt er bedre enn å sende fjortisene til ulike festivaler der fest – og dermed
alkohol/stoff-faktoren er høy.
Heldige de ungene som holder på med musikk. I Valdres er det
både Sommersymfoni og Strunkeveko. Det siste er en folkemusikkleir. Unger
innlosjeres på folkehøgskole og avfinner seg med et strengt regime, frokost,
undervisning, matpakkelunsj, øving, middag, mer øving, et og annet avbrekk som
natursti og/eller bading, kveldsmat, og ro på området fra klokka elleve. De største
(over 14 år) får ha Krullarkro, et slags nachspiel, halvannen time til. Så er
det bysselalle for alle. Og alt er strengt alkoholfritt. Men litt snop i
kiosken blir det jo.
Så blide, aktive og iherdige unger ser en sjelden i skolen.
Men dette har de valgt selv. Undervisningen foregår i små grupper, etter
instrument og nivå. Lærerne er i toppsjiktet i folkemusikken. Til deres egen
kappleik får de sukkelade (valdresdialekt for sjokolade) som premier. Det er en
årlig opptakt til Jørn Hilme-stemnet, landets eldste folkemusikkfestival. I år
var den også Landskappleik. Flere av «strunkene» stilte i C-klassen, både i hardingfele,
flatfele, langeleik, torader, dans, vokal og samspill. Snakk om innsats, lagånd
og konkurranseånd. De gjør hverandre større. Det er nettopp det: Når unger får
velge selv, er det ikke grenser for hvor mye de anstrenger seg for å nå målene
sine. Med stor glede.
«Det likaste eg veit er å spele torader», sa pluggen på
nesten tolv, som ellers liker seg best i fjøset eller i skogen. «Dyr er
snillere enn folk», sier han. Toraderkompisen hans elsker å mekke gamle biler,
har en boble stående som han gleder seg til å kjøre når han får lappen om noen
år. Men ingen av dem gleder seg spesielt til skolen begynner igjen. For da skal
de presses inn i en form og helst score høyt på mattetester for at det skal gå
dem vel her i landet. Men noen av dem blir mesterspelemenn og –dansere likevel.
På trass.
Ser du jenta kost ho
linka seg,
Ser du guten kost han
linka seg,
Ho e lita men vågar
seg,
Han e sprek og god,
det er STRUNKEBLOD.
Sa dudl dei då, sa
dudl då ….
Lillibeth Lunde
I år kioskdame på Strunkeveko og landskappleikdeltaker.
