Glasset
sprakk, men porselenet holdt.
Hjørnesteinsbedriftene i et
lokalsamfunn som har bygget opp formuen til sine eiere og er
livsgrunnlaget for folk som bor der kjøpes opp og legges ned. I
Skien/Porsgrunn f eks: Trio, Union, Rec og nå sist erværdige
Porsgrunds Porselænsfabrikk. En merkevare, selve symbolet på byen
Porsgrunn, logoen, et anker med en P på hver side, fra den aller
eldste produksjonen brent inn i blått under glasuren, så grønt,
senere med en ring rundt og utenpå glasuren, skal nå produseres i
lavkostland.
Flinke folk som har passet på hver eneste dreide kopp,
sjekket hanker, forsiringer, glasurer og dekorremser, eller dekorert
produktene for hånd, passet ovnene, voktet blandemaskinene med den
suppetynne leiren som gir hvitt, løvtynt, råsterkt men likevel
skjørt gods etter nøyaktig brenntid og temperatur, laget glasuren
som gjenstanden dyppes i etter første brenning, folk som står i
utsalget og sorterer og pakker ned med nennsom hånd, alle må nå
finne seg noe annet å fylle tida og lønnskontoen med. Selv om det
er porselen de kan. Alt om.
Godt at bestefaren min ikke fikk oppleve
dette.
Han jobbet mange år på PP. Først i
produksjonen, senere som vaktmann. Jeg måtte alltid være stille når
jeg kom hjem fra skolen, for bestefar lå ofte og sov etter
nattskiftet. Bestefaren min var en usedvanlig snill, blid, arbeidssom
og tålmodig hedersmann. Med lang fartstid i Arbeiderpartiet og
fagbevegelsen. Tranmæl-tilhenger. Jobbet med illegale aviser under
krigen. Han var bondesønn, hadde jobbet som hestedrosjekusk,
drosjesjåfør i T-Ford med girstangen utenpå karosseriet, han hadde
vært kjellermester på Bristol og lagerformann i Jacobsens
Farvehandel mens de bodde i Oslo, før han kjøpte et gammelt hus
hjemme i Skien, der vi alle kunne bo. Og da begynte han på
Porsgrund. Det ble mange juletrefester med enten et barnekrus eller
en nissetallerken i posen sammen med appelsinen og rosinpakka. Turene
til UTSALGET en gang i året var spennende. Sekundavarer med bare en
liten skjønnhetsfeil til en billig penge, eller ansattrabatt på
feilfritt servise. Barndomshjemmet mitt bugnet av nydelig Porsgrund
Porselæn. Sekundavarene til hverdags, de fine til jul og selskaper.
En jul stod en glassbolle og et porselensfat på stekeovnen mens
platene ble skrudd på. Glasset sprakk, men porselenet holdt.
Jeg har flere av de gamle servisene
ennå. Og snur alltid kopper, asjetter o l når jeg er på
loppemarked. For å se etter PP-merket under. Men vår nåværende,
sosialdemokratiske rødgrønne regjering toer sine hender mens vår
industrikultur forsvinner og de historieløse turbokapitalistene
tjener mer og mer.
Lillibeth Lunde
bettamor@hotmail.com
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar