Salto, shopping og sandskulpturer
Er dette kanarimesterskapet i stavsprang? En facebookvenn spør
under en bildeserie jeg har lagt ut. Den norske sporten stavsprang har vel også
sin bakgrunn i gjeterlivet. I ulendt terreng er det fint å kunne ta rennefart,
sette en stav i baken og hoppe – over bekken, over en fjellsprekk, eller bare
et godt stykke oppover eller nedover i ura.
På min lille øy heter det Salto del Pastor Canario. Det kanariske
gjeterhoppet. Geitene har så lenge en kan huske vært den viktigste kilden til
både melk og kjøtt. De velvoksne geitene her er store som kviger, har horn i
toppen, er ragget på kroppen, blakke og svarte og brune og grå, og jurene deres
subber nesten nedi bakken. En geiteflokk har holdt til i høydene rundt skolen.
Nå har gjeterne tatt dem med seg høyere opp i fjellet, for den digre bølingen
av bleike tobeininger med shorts, sandaler og vaskehatt okkuperer fjellstråka innafor
småbyen og skremmer de fredelige dyra. Men de er listig og lystig og lett på tå
tripper de kjapt og støtt på sine fire tynne bein i den løse lavasteinen. Her
er det bratt. Klovene deres får bedre feste enn menneskeføtter.
Ingen tobeining kan følge dem kvikt nok nedover fjellsiden.
Derfor er gjeterhoppet ført videre gjennom generasjoner. En rund, glatt stav, to
og en halv meter, laget av «la leña buena – den gode veden» med en lang smidd
jernspiss i enden. Fra toppen ser gjeteren seg ut en stø plett noen meter lenger
ned, sikter spissen mot den, holder i staven med begge hender og hopper tett
inntil den, glir nedover og lander fjellstøtt – ja nettopp – på akkurat den
pletten.
Gjeteren har tradisjonell hatt og sekk på ryggen. I sekken
er det vann og fett til å smøre staven med. Sekken er laget av en geitekilling.
Hele skinnet minus hodet. For- og bakbeina sydd sammen som seler, og gjensydd
nederst. Fra den tiden man brukte alt når man slaktet et dyr.
De satte hverandre stevne sist fredag, samtidig med åpning
av utgravningene fra førcolumbiansk tid i Mogan. En guttjafs med Kizz på T-skjorta
hadde egen stav og øvde seg nederst i bakken mens han ventet på at pappaen kom
ned. Vi var et tjuetalls personer som møtte opp. Vi fikk garantert en større
opplevelse enn de som brukte dagen til å shoppe i Las Palmas, selv om de også kunne
beskue den fantastiske julekrybbe-sandskulptur-utstillingen på
Canteras-stranden. Den står til 7. januar. Dette var bare akkurat nå.
Lillibeth Lunde
Norsk-kanarier
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar