onsdag 17. oktober 2018

Facebookstatus 22.09.2018

Nok en gang har hun spist kirsebær med de store. 

Denne gangen 50-årsbløtkake med Forfattersentrum. Enda hun aldri har gitt ut noen bok. Men hun har skrevet, sunget, lest og formidlet og prøvd å mingle. Så godt hun kan. 

Og sant nok, hun var i miljøet, den gangen for femti år siden, da hun var ung og lovende, og hadde drømmer om både det ene og det andre. Så hun prøvde både det ene og det andre. Men det lyktes aldri helt, verken det ene eller det andre. Selv om det hun gjorde var godt.

Denne grå katta har prøvd gang på gang i livet å finne en hermelinflokk det går an å gli inn i. Det finnes mange ulike sånne. Og sant å si har hun mange hermelinske egenskaper. Men mjauinga avslører henne hele tiden. Hermeliner mjauer ikke, de har et annet språk. Katta har prøvd, bevare meg vel som hun har prøvd, å lære seg alle de ulike hermelinspråkene. Og det blir noen fraser og noen lyder som holder en kort stund. Men så gjennomskuer hermelinene henne og smiler vennlig, men litt nedlatende, og snur seg til sin egen flokk.

Denne katta har ingen flokk. Hun er ikke en ekte bakgårdskatt en gang. Hun er ei ensom kjette. Og sånne kan bli arrige. Hun freser. I alle retninger. Mot falskhet og urett og jåleri. Mot alle som stiger opp ved å klatre på andre. Hun har aldri gjort det selv, hun får det ikke til. Hun vil ikke prøve en gang. Og da kommer hun ingen vei, i alle fall ikke oppover. Og noen ganger freser hun i retning av noen som hevner seg. 

Noen ganger freser hun i feil retning. Hun klarer ikke å være fløyelsmyk og innsmigrende, det er derfor ingen tør å ta henne på fanget og klappe henne. Varte henne opp. Bære henne rundt. Hun har alltid måttet gå selv, finne maten sin selv, bygge hiet sitt selv, fø opp og passe på ungene sine selv. 
Så hun tar grådig imot de kirsebærene hun kan få. Og prøver å late som hun er en siameserkatt. Hun har gitt opp hermelinene. 

Men en siameserkatt kan sette halen til værs, skyte rygg og gå sin vei med hodet hevet. Og hva den tenker når den er alene vet ingen.

mandag 26. mars 2018

"I dag" på baksiden av Klassekampen mandag 26.03 2018


En dag i barnehagen.


Sylvi ropte stygge ting om andre, og noen av barna sa fra til tante Erna. Tante Erna sa at nå må alle være snille mot hverandre, særlig må alle guttene bli snillere mot jentene, ellers får de ikke kakao, for Sylvi ble så lei seg at hun gikk hjem, og Siv ble så sinna at hun gjemte seg i stillekroken og forsøkte å glemme alt sammen, og da hun kom ut igjen tok hun med seg kakaoen og gikk hjem til Sylvi og sa at ingen andre får. De skal skli på kjellerlemmen mens de andre står og ser.
Alle guttene må bruke innestemme for at det ikke skal bli så mye bråk, bare jentene får lov å hyle, ihvertfall Sylvi. Jentene må få det ut og guttene får lov å være enige. Men lille Knut som ikke er enig får ikke være med i ringen.

Siv sladra til gamle onkel Carl og sa at han skulle komme og kjefte på de dumme og slemme guttene. Han sa at det var veldig synd på Sylvi, men hun skal ta igjen og da skal han heie på henne. Forresten sa onkel Carl at tante Erna skulle sagt at alle barna kunne dra hjem og skamme seg men det ville hun ikke fordi hun var redd hun ikke fikk være barnehagetante mer. Men alle sa at hun er så flink og snill barnehagetante så da kunne hun fortsette. Også fikk Per plassen til Sylvi fordi han er enig med henne. Og nå har alle barna tatt opp spadene sine og siler sand igjen. Og Siv kjefter på alle som sier noe stygt om Sylvi.
Jonas var litt lei seg for at han ikke har fått lov å være barnehageonkel men han sier det er greit for ham for egentlig er han redd for barn. Derfor var han veldig redd for at tante Erna skulle slutte.
Tante Erna hadde tatt den største bøtta og malt den blå og satte seg på den sammen med barna. Da sprakk bøtta og tante Erna sa at Jonas kunne få den. Og mens alle krangler prøver Jonas å tøffe seg med å selge strøm.
Hva skal han med en vrækers blå bøtte. Han vil ha en rød, en grønn, en lyseblå og en gul, og så må noen hjelpe ham å bruke dem. Egentlig vil han bare selge strøm. Også vil han ta de guttene i barnehagen som gjorde noe dumt i fjor og gi dem straff. Og er på parti med de jentene som han er redd for. Forresten vil han ha med seg en annen jente som assistent, men ikke to gutter som er flinkere enn ham.
Egentlig vil Jonas og Erna styre barnehagen sammen, men begge vil bestemme, og Erna er sterkest.
Nå har tante Erna sagt at alle skal gå hjem og tenke over hva de har sagt. Knut sa at det skal han gjøre. Noen mumler at det kunne tante Erna også gjøre. Så blir tante Erna sint.

Lillibeth Lunde
Forelder